Vår Frue av underet
Et av de mest berømte undrene på 1800-tallet som ble bevirket gjennom Vår Frue av den undergjørende medaljen: Den 20. januar 1846 viste Guds Mor seg for jøden Alphons Ratisbonne og oppnådde hans omvendelse i løpet av et øyeblikk.
Alfons Ratisbonne var en 27-årig ung og livsglad mann. På grunn av sin jødiske tro avskydde han den katolske religionen. Han lo av deres dogma og ritualer og spottet den undergjørende medaljen. Likevel hadde han en heldig skjebne: Han hadde avsluttet studiet sitt innen rettsvitenskapen med godt resultat, var lykkelig forlovet og hadde en omgang krets av mange rike mennesker. Blant dem var flere bankierer som han var i slekt med, og som lovet ham et fint liv fullt av lykke og kjærlighet. For å få litt avveksling, besluttet den unge mannen seg en dag til å legge ut på en reise og besøke flere byer både i øst og i vest. Men han utelukket å dra til Roma. Han hatet byen fordi den var pavens oppholdssted og luften der gikk for å være usunn.
Han var kommet så langt som til Napoli, da han endret reiseruten. Drevet av en hemmelig kraft som han ikke kunne stå imot, kjøpte han en billett til Den evige stad i stedet for til Palermo! Da han var kommet fram til Roma, besøkte han mange kjente venner, bl.a. Theodor De Bussière, en ivrig katolikk. Denne kjente til sin venns vantro. Likevel klarte han å få ham til å love å bære en undergjørende medalje og daglig be bønnen til Guds Mor av den hellige Bernhard. Mens han tok imot medaljen, sa han ennå hånlig at det ville være en leilighet for ham å spotte det dumme religiøse livet til katolikkene sammen med sine venner. Men Theodor de Bussière hadde en dyp tillit. Han begynte å be for omvendelsen av sin jødiske venn sammen med familien sin,
Den 20. januar var vennene sammen underveis i Roma. De ble stående foran kirken Sant‘Andrea delle Fratte. Mens katolikken gikk inn i sakristiet for å bestille en requiemmesse, foretrakk Alfons å se seg om i “tempelet”, for kanskje å oppdage noen verdifulle kunstverk. Men ingen ting tiltrakk hans oppmerksomhet i særlig grad, selv om det i kirken fantes forskjellige kunstverk av Bernini, Borromini, Vanvitelli, Maini og andre kjente kunstnere.
Det var omtrent midt på dagen. Den tomme kirken virket forlatt; en svart hund gikk forbi ham og forsvant. „Plutselig – vi gjengir Alfons egne ord i følge sitt utsagn under ed under den påfølgende undersøkelsen – mens jeg gikk videre i kirken og allerede var støtt på forberedelsene til begravelsen, følte jeg en viss rystelse. Synet mitt var som innhyllet i et slør. Hele kirken forekom meg å være mørk, med unntak av et kapell. Det var som om alt lyset hadde samlet seg på dette ene stedet. Jeg rettet blikket mot dette kapellet som lyste opp. Og der, på alteret, så jeg den hellige Jomfru Maria som stod opprett, levende, stor, majestetisk, vidunderlig vakker og barmhjertig. Hun lignet fremstillingen på den undergjørende medaljen. Dette synet tvang meg ned på knærne; jeg prøvde gjentatte ganger å løfte øynene til den hellige Jomfru, men ærefrykten og glansen lot meg senke blikket igjen hver gang, uten at dette berøvet meg den klare erkjennelsen. Slik så jeg at hennes hender uttrykte forlatelse og barmhjertighet. Selv om hun ikke snakket til meg, forstod jeg den skrekkelige tilstanden som jeg var i, syndens ondskap og den katolske religionens skjønnhet. For å si det enkelt: Jeg forstod alt. Som jøde falt jeg på kne, som kristen stod jeg opp igjen!”.
Etter sin omvendelse fulgte Alfons Ratisbonne Guds kall og ble prest. Som misjonær arbeidet han i Palestina, hvor han døde på en forbilledlig måte.
Dette underet har hatt stor innflytelse på denne sentralt beliggende kirken i Roma, og gjort den til en Maria-helligdom. Den 18. januar 1848 ble alteret, hvor Maria hadde vist seg, og som frem til da hadde vært viet til den hellige erkeengelen Mikael, viet til den hellige Jomfru. Det fikk tittelen til medaljen til minne om den undergjørende medaljen som Alfons Ratisbonne bar da han opplevde visjonen. Folk i Roma brukte imidlertid navnet MADONNA DEL MIRACOLO, da omvendelsen ble kjent over hele verden. I løpet av få år ble kirken til en av verdens mest kjente Maria-helligdommer. Mange hellige reiste til Roma for å be foran alteret hvor visjonen hadde funnet sted, eller for å feire messen der: Don Bosco, Theresia av Jesusbarnet, Vinzenz Pallotti, Luigi Guanella, og mange andre. I denne sammenhengen må man heller ikke glemme den hellige Maximilian Kolbe, som – dengang ennå prestestudent – gjennom historien om Ratisbonnes omvendelse for første gang fikk idéen å grunnlegge Militia Immaculatae. Den 29. april 1918 feiret han som nyviet prest sin første messe ved alteret hvor visjonen hadde funnet sted og bad ved denne anledning Guds Mor spesielt om rike nådegaver for MI!
