Hvorfor skal vi henvende oss til Immaculata på en særlig måte?

„Når det gjelder syndernes omvendelse, så kan vi bare oppnå den gjennom Maria, og ikke på noen annen måte. I sin grenseløse godhet har Gud bestemt Guds Mor til forvalter av alle nådegaver, og bare gjennom henne fordeles de i verden. Man må nok be Gud selv om nådegavene, men alltid gjennom Immaculatas formidling” (Konferanse av 30.05.1933).

Hva betyr det å hengi seg selv helt til henne?

„Vi ønsker så sterkt å tilhøre Immaculata, at det ikke blir noe til overs som tilhører oss. Slik at vi er som tilintetgjort i henne, liksom omvandlet i henne. På denne måten blir bare hun værende i oss… At vi tilhører henne slik som hun tilhører Gud” (Brev 12.04.1933).

Holder det å vie seg til Maria?

„Kjærligheten til Immaculata består ikke bare i vigselen, selv dersom man vier seg med stor iver. Den består også i det at vi påtar oss mange forsakelser, og anstrenger oss for henne ustanselig” (Brev 10.02.1937).

Er denne vigselen virkelig uunnværlig?

„Når det gjelder MI må man skille godt mellom to ting: Dens vesen og det som kommer i tillegg. Ikke den ene eller andre form for organisasjon hører til vesenet, men det å vie seg selv til Immaculata. Den betingelsesløse og ubegrensede konsekrasjonen: Kjærligheten til Immaculata som stråler ut til den grad at sjelene som omgir oss, blir tent av denne ilden” (Brev 13.12.1938).

Hvilken innflytelse har denne vigselen på det vi utretter?

„Denne vigselen forlanger på ingen måte at vi skal forlate verden og familien og gå i kloster. Nei, man kan fortsette å hengi seg til alle ærbare beskjeftigelser under de livsvilkårene man lever under. Forskjellen er at nå ofrer ikke lenger vi selv disse, våre dagelige gjøremål, opp. Men den uplettede Jomfru Maria, hvis eiendom vi er blitt, ofrer dem opp. Og hun ofrer dem opp, ikke som våre svake verk som er belemret med alle mulige ufullkommenheter, men som sine egne. For vi tilhører henne med alt vi har. Derfor tilhører også alle våre beskjeftigelser henne. Men den uplettede Jomfru Maria kan ikke ofre opp noe til Gud som har mangler. I hennes uplettede hender blir våre ufullkommene gjerninger også uplettet, rene, og derfor uforlignelig mere verdifulle” (Første rundskriv på tysk 10.05.1938).

Tilhører våre gjerninger bare den uplettede dersom vi tenker på henne mens vi utfører dem?

„Hengivelsens vesen består ikke i at vi stadig tenker på henne, men er derimot et spørsmål om vilje. En sjel som er helt opptatt med å utrette sine plikter på en god måte, holder altså ikke opp å være den uplettede Jomfru Marias eiendom. Og dens tanker, ord og gjerninger holder ikke opp å tilhøre den uplettede Jomfru Maria, selv om den ikke tenker på det” (Første rundskriv på tysk 10.06.1938).

Hvorfor skal man gå med den undergjørende medaljen og dele den ut?

„I denne gjerningen, som MI anbefaler, må man nytte alle mulige midler. Men særlig må man nytte de midlene som den uplettede Jomfru Maria selv gir oss. Til disse hører også den undergjørende medaljen” (Den uplettedes ridder 1937) „La oss dele ut den undergjørende medaljen overalt, hvor det er mulig. Til de gode og de onde, til katolikkene og de ikke-troende. For hvis noen bare ærer henne på en ennå så ring måte, kommer hun ikke til å gi opp vedkommende. Derimot vil hun føre ham til troen og til soning for synden: Derfor må vi dele ut medaljen hennes og samtidig be med iver om vår og de andres omvendelse.” (Ridderen 12, 1927).

Finnes det også andre muligheter for misjon?

„Vi skal ikke bare forsvare troen og medvirke til sjelenes frelse, men vi må være modige og uselviske og gå over til angrep for å erobre sjeler for Immaculata. Den ene etter den andre, trenge frem fra en utpost til den neste: ved hjelp av dagsaviser, tidsskrifter, bøker, pressebyråer, radiostasjoner, institutter for kunst og litteratur, teater, kino, parlamenter og senater. Med ett ord: overalt i hele verden, og med alle tenkelige ærbare midler som vi har til rådighet må vi sjenke Immaculata sjeler”” (Brev 21.12. 1928).

Hva karakteriserer MI?

„Militsen til den uplettede Jomfru Maria eksisterer ikke bare på defensiven, det dreier seg om å gå offensivt til verks. For oss er det for lite å bare forsvare religionen. Med full styrke, og med tillit til vår dronning, trenger vi frem helt inn i fiendens leir, med det mål å gå på jakt etter sjelene der. For å vinne tilslutning til Immaculata…Ethvert hjerte, som slår et eller annet sted i verden, og kommer til å slå til verdens ende, må bli Immaculatas bytte: Det er vårt mål, og det vil vi oppnå så fort som mulig” (Brev 23 IV 1929). „Allerede tanken på at så mange sjeler ikke engang kjenner Marias navn, lar ikke ridderen få fred. Han ønsker å vinne hele verden for henne. Å bringe henne til hvert hjerte, som slår i denne verden, og noensinne kommer til å slå, for at hun kan opplyse disse hjertene med rikelige nådegaver. Og for at hun kan varme dem med kjærligheten hun bærer i sitt moderlige hjerte og tenne kjærligheten til Gud i dem, til Jesu hellige hjerte, så den flammer opp” (Første rundskriv på tysk 10.06.1938)

Altså er MI en virkelig milits, en hær rustet til kamp?

„Har vi ennå rett til å stå omkring og ikke gjøre noe, når vi er stilt overfor så mektige tiltak fra kirkens fiender? Holder det å beklage seg og å felle tårer? Nei! La oss tenke over dette: Ved Guds dom over oss kommer ikke bare våre fullbrakte gjerninger til å telle, men også de gode gjerningene som vi kunne ha fullbrakt, men forsømte å utføre” (Ridderen 1923). „Lide, arbeide og dø som ridder, ikke en “vanlig ” død, men derimot f.eks. med en kule i ryggen, for slik å besegle vår kjærlighet til Immaculata. Å utgyte blodet for henne som en sann ridder helt til siste dråpe, for slik å fremskynde hele verdens erobring for henne” (Ridderen 1939).

Hvem er de største fiendene i denne kampen?

„I hele verden kjempes det mot kirken og sjelenes frelse. Fienden viser seg i mangfoldige kledninger og under forskjellige navn. Det er ikke noen hemmelighet at sosialismen utnytter arbeidernes elendighet for å inngi dem vantroens gift. Vi ser hvordan bolsjevikene tråkker ned religionen. Vi hører materialistenes lære. De reduserer universet til det som man umiddelbart kan fornemme ved hjelp av sansene. Og på den måten overtaler de hverandre til at hverken Gud eller udødelige sjeler finnes. Teosofien utbrer den religiøse likegyldigheten, og Jehovas Vitner og andre protestanter verver, med store dollarsedler under armen, stadig flere tilhengere. Alle disse gruppene danner en front mot kirken” (Ridderen 1923). Men det er først bak denne fronten man finner den hovedsakelige styrken til fienden: den første og sterkeste og aller værste av kirkens fiender er frimurerne” (Håndskrift: kirkens aktuelle fiender).

Hvordan vurderer MI den økumeniske bevegelsen?

„Alle heresier har du alene tilintetgjort — i hele verden! Hva menes med dette? Hun har tilintetgjort heresiene, ikke heretikerne, for dem elsker hun og ønsker deres omvendelse. Nettopp av kjærlighet til dem befrir hun dem fra heresien, utsletter misforståelsene og de gale oppfatningene i dem. Hun utsletter heresien, det er altså ikke slik at hun bare gjør den mindre eller svekker den, men hun tar den bort slik at det ikke blir noe igjen av den. Alle? Ja — alle uten unntak! Hvor? I hele verden! Ikke bare i det ene eller andre landet, men i alle verdens land! Alene har du utslettet dem. Det trengs ikke noe mer, du alene kan oppnå det” (Ridderen 1933).

Hva med skuddbønnene?

„Vi tilhører de sjelene som er bestemt til å holde hendene opp i bønn: fremtiden er i stor grad avhengig av disse sjelene. Til den dagelige felles bønnen føyer vi mange skuddbønner. Den ringeste bønn og den ringeste handling har sin virkning. Gud vil at vi regjerer verden gjennom bønn.” (Konferanse 10.03.1940).

Finnes det også forsamlinger og møter i MI?

„På ethvert sted kan det dannes en MI 2–gruppe. Dennes betydning er mindre avhengig av antall medlemmer, men snarere av medlemmenes iver. Gruppene, som er forskjellige i henhold til sosiale forskjeller, betingelser, livsforhold og aktiviteter, prøver sammen å finne midler for å oppnå det store målet. De vurderer resultatene og forbedrer metodene, i den grad de samler erfaring” (Brev 02.12.1931).

Er en slik organisasjon nødvendig for misjonen?

„De ytre handlingene er helt sikkert noe veldig godt, men har alikevel en annenrangs betydning, og mindre enn det, i forhold til det indre bønnelivet, det å samle seg, og den personlige kjærligheten til Gud. Bare i den grad denne kjærligheten til Gud brenner mer og mer i oss selv, kan vi også tenne denne kjærligheten i de andre” (Brev 10.12.1940).

Forlanger ikke Guds Mor også at vi gjør bot?

„Når det gjelder det overnaturlige, så er midlene bønn og lidelse. Dersom vi har arbeidet mye uten å ofre oss selv, har hele strevet ikke noen verdi” (Konferanse 5 III 1938). „Vi må motta alt av Immaculata, som hun verdiger seg til å gi oss, når og hvordan hun vil. Det tiltalende og det utiltalende. Korsene er nødvendige, for også Immaculata har båret kors her på jorden. Og Jesus selv valgte ikke noen annen vei” (Brev 28.12.1934).

Hvordan kan man sammenfatte dette idealet?

„Er det ikke fint, dette idealet? Kampen for å erobre hele verden, hjertene til alle mennesker og hver især, og seg selv først og fremst…Vår makt består i at vi anerkjenner vår egen dummhet, svakhet og elendighet, og at vi ubegrenset overlater oss til Immaculatas godhet og makt” (Brev 11 XII 1930). „Under banneret til Immaculata går vi til kamp, og vi kommer til å heise fanene våre på bastionene til denne verdens fyrste… Da kommer Immaculata til å være dronning over hele verden og over hver enkelt især…” (Brev 30.06.1931).