Innhold

1. Den eneste sanne religion
2. Diskusjoner om Kirken

1. Den eneste sanne religion

Finnes det i det hele tatt en sann religion? Hver religion hevder jo selv å være den sanne. Her noen overveielser:

1.1 Det kan bare finnes en sann religion!

• Det er logisk at det bare kan finnes én sann religion. Dersom flere religioner ville være sanne, ville jo Gud motsi seg selv (fordi religionene motsier hverandre). Men Gud kan ikke motsi seg selv siden han er selve sannheten. Som et eksempel kan man se på hvor drastisk motsigende religionene er i et eneste elementært punkt:
• Den katolske kirke tror på Jesus Kristus og at den menneskelige og den guddommelige naturen er forenet i ham. Jesus er altså Gud og menneske samtidig.
• Jødene mener at Jesus Kristus hverken er Guds Sønn, Messias, eller en profet.
• Den islamske lære hevder at Jesus var en profet. Men den avviser at Gud er treenig, og dermed også at Jesus er Guds Sønn.
• I buddhismen tror man ikke på noen gud.
• I hinduismen finnes det millioner av guder. Dermed avvises læren om den ene Gud i tre personer (Faderen, Sønnen, Den Hellige Ånd).
• Ikke bare når man sammenligner verdens religioner, men også når man sammenligner de kristne trosretningene, kan det bare finnes en sannhet, altså en sann kirke. Jesus grunnla en kirke som finnes i synlig form på jorden (representert av paven) og som har en enhetlig lære.
• Protestantene kjenner bare til et sakrament, nemlig dåpen (noen regner også med to, dåpen og nattverden). I følge Den katolske kirkes lære finnes det syv sakramenter som er innstiftet av Kristus. Dette er en stor forskjell!
• Det finnes mange flere forskjeller, men det skulle allerede nå være klart at den absolutte sannheten bare kan finnes i én religion. Og at det ikke kan finnes flere sanne religioner.

1.2 Den sanne, opprinnelige religionen er den katolske (kort historisk tilbakeblikk på den katolske religion)

La oss se på opprinnelsen til alle religioner: Etter syndefallet begynte menneskene med avgudsdyrkelse; de ble hedninger. De tilbad ikke lenger den sanne Gud. Fordi menneskene er svake og lett blir villedet, forbarmet Gud seg over dem og valgte ut ett folk for å redde menneskeheten fra helvete. Dette folket var israelittene, med Abraham som sin stamfar. Med Abraham sluttet Gud en pakt. Han valgte ham for å begynne frelsesverket sitt. På slutten av dette verket står Guds Sønn, Messias, som kom til jorden for å dø på korset for våre synder. Det utvalgte folket hadde den store æren og nåden, at Messias kom til å utgå av det. Messias kom, “…men hans egne tok ikke imot ham”. Joh 1,11). Tvert imot, Guds folk erkjente ikke at Jesus er Guds Sønn, men fikk ham til og med korsfestet. Slik gikk det til at nettopp det skjedde som profetene hadde forutsagt.
Jesus grunnla en kirke som utgikk fra dette utvalgte folket; den ene, hellige, katolske og apostoliske kirken. Denne blir ledet av Den Hellige Ånd helt frem til verdens ende (altså frem til dommedag).

Det er interessant å se hvordan Gud først sluttet en pakt med et enkelt menneske (Adam), så med en Familie (Abraham), med et folk (Moses), og til slutt med den universelle kirken.

Her vil vi fremlegge vår overbevisning om at Den katolske kirke alene er veien til frelse for ethvert menneske. Hvorfor kan det bare finnes denne ene sannheten?

Mange kjenner eller lever etter teorien om at enhver religion er en vei til Gud. Vi vil her på en kortfattet måte vise at det ikke kan være slik, og hvorfor man nettopp i den katolske religionen finner sannhetens fylde.

1. a) Den hellige skrift lærer oss at Jesus Kristus har grunnlagt en kirke (Matt 16,18) og at den er sannhetens søyle og grunnvoll (1 Tim 3,15). Det har også sin gode grunn: Læren som Guds Ord har etterlatt oss i den skriftlige og muntlige overleveringen, må bevares. Så det er kirken som fortolker Den hellige skrift og forkynner troen. Det handler ikke om å dominere noen, men det er fare for at enhver selv interpreterer Skriften som det passer vedkommende. Det må ikke nødvendigvis ligge noen dårlig hensikt bak dette. Man kan forstå enhver tekst på forskjellige måter. Derfor grunnla verdens frelser en kirke med oppgaven å forkynne, for å beskytte folk mot vranglære eller utvanning av troen. For de forskjellige menighetene var det alt fra begynnelsen av klart at biskopen av Roma er etterfølgeren av kirkens første overhode (Joh 21,15: den hellige Peter mottar forkynnelsens oppgave som kirkens overhode) og har det siste ordet i viktige diskusjoner om troen (et eksempel er Clemensbrevet som ble skrevet i Roma i det første århundret for å irettesette menigheten i Korint, et annet eksempel er “påskefeststriden”).
   Slik har biskopen av Roma, altså paven, alltid vært verdenskirkens autoritet, og er det ennå i dag. De største splittelser, kriger og kriser har ikke kunnet forandre dette.
   Jesus har heller ikke grunnlagt flere kirker, men én. Den hellige Paulus advarer mot splittelser og skriver at man ikke kan tillate disse (1 Kor 1,10). I Paulus´ brev til efeserne (4, 13) skriver han, at vi skal komme til enhet i troen og kjennskapen slik at vi blir fullkomne mennesker og får Kristi fylde. Kirken er Kristi mystiske legeme.
   Vi kan også sammenligne den ene, katolske kirken med de mange tusen protestantiske trosretningene. I den ene hersker det enhet i læren og i hierarkiet, i de andre splittelser. Den Hellige Ånd skaper enhet og ikke forvirring.
2. b) Den katolske kirke ble grunnlagt av Jesus Kristus. Jesus er Guds Sønn, det bevitner Bibelen på forskjellige steder (Mark 1,1; Luk 1,35; Matt 16,16). Jødene hadde ventet på Messias i flere tusen år, og med Jesus Kristus ble profetiene oppfylt. Det finnes entydige profetier i Det gamle testamentet som ble oppfylt i Det nye testamentet (Jesaja, fremfor alt om Kristi lidelse).
   Men hverken jødene eller muslimene anerkjenner Jesus Kristus som Guds Sønn. Jødene avviser ham til og med som profet, mens han ifølge Islam er en profet, men ikke Guds Sønn. Hvordan kan dette forklares?
   Jødene hadde et galt bilde av verdens Frelser. De trodde at Messias kom til å opptre på en mektig og staselig måte, og fri Israel fra den romerske okkupasjonen. Politiske interesser stod i forgrunnen for dem. I virkeligheten ville Messias frelse menneskene fra synden for å gjøre dem virkelig frie for himmelen og evigheten. Uten hans offer hadde de aldri kunnet oppnå dette. Han (Jesus) kom til sitt eget (vår verden), men hans egne tok ikke imot ham. (Joh 1,11). Jødene hadde gale forventninger til Messias og stod under innflytelse av de skriftlærde. Derfor erkjente de ikke at Jesus er Messias.
   Også i islam avvises det faktum at det finnes en Treenighet og at Jesus er menneskenes Frelser. Enkelte muslimer hevder at evangeliet og Det gamle testamentet ble forfalsket av jødene og de kristne. Her må man stille spørsmålet om hvilken grunn jødene og de kristne kunne hatt for å forfalske Den hellige skrift. Eller hvorfor islam står såpass i motsetning til kristendommen. Jesus forkynte den ekte kjærlighet til Gud og vår neste, å gi avkall på verden og sette kurs mot himmelen. Derimot har islam helt fra begynnelsen av (dvs. fra dens grunnlegger Muhammed av) utbredt seg ved bruk av vold, og fremstilt paradiset som et sted med verdslig nytelse. Mer ulike kan disse to grunnleggerne ikke være.
3. c) Ved siden av de religionene hvor man tror på en gud, finnes det enda to store verdensreligioner: buddhismen og hinduismen. Ifølge buddhismen kan man frelse seg selv. Dette er en fundamental forskjell fra kristendommen hvor Jesus har frelst oss gjennom sin død på korset. Denne læren om å frelse seg selv har økende tilslutning i våre dager.
   I hinduismen tilbes millioner av guder. Det motsier vårt første bud: ”Jeg er Herren, din Gud. Du skal ikke ha andre guder enn meg.” Disse gudene kan heller ikke være fylden av alt godt. For eksempel kan de ikke være allmektige, for de måtte jo dele sin makt.

1.3 De fire kjennemerkene

Den ene, hellige, katolske og apostoliske kirken har fire kjennetegn.
Enhet: Den katolske kirke har en lære som gjelder for alle katolske kristne i hele verden. Den har en pave, etterfølgeren til den hellige Peter, og et hierarki. Dermed er den synlig. Pavedømmet er kjennetegnet på den sanne kirke i denne verden.
I dag oppstår det gang på gang uenighet mellom Roma og lokale kirker i forskjellige land. Det henger sammen med at det har oppstått en oppfatning om at man kan velge mellom den uforgjengelige læren, kirkens dogmer, og den aktuelle pastorale situasjonen. Selv om disse misforholdene eksisterer, er læren nå som før gyldig i hele verden og uforanderlig.
Hellighet: Kirken er grunnlagt av Gud og derfor er den hellig. Den meddeler de syv sakramentene som er nådens og dermed hellighetens kilder. 

Katolsk (betyr universell, altomfattende): Kirken er utbredt over hele verden, den skal føre alle mennesker frem til frelse.
Apostolisk: Den katolske kirke skriver seg direkte fra apostlene og fortsetter sitt virke i oppdrag fra sin Herre Jesus Kristus.

1.4 Hellighet og synd i kirken

Hvordan kan det ha seg at det i Guds kirke kan finnes så mye som er forkastelig selv om den er hellig?
Kirken er blitt grunnlagt av Kristus. De forskjellige embetene, sakramentene og sakramentaliene er blitt gitt oss av Gud for å hjelpe oss. Men man må også være klar over at Kirken består av mennesker. Og de kan begå feil, særlig dersom de hengir seg til synd. Så det kan hende at en person som innehar en høyere stilling blir en stor synder som forårsaker mye skade og stiller kirken i et dårlig lys.
Ikke noe annet sted er hellighet og synd så nær hverandre som i kirken.

2. Diskusjoner om Kirken

Selv om stadig færre mennesker nå for tiden tror på Gud og Kirken, henholdsvis praktiserer sin tro, blir Den katolske kirke av media stadig på nytt stilt i et negativt lys (i utlandet, o.a.). Nedenfor vil vi gå inn på enkelte tema hvor Kirken ofte blir angrepet.

2.1 Seksuelt misbruk begått av prester

Det er vel de mest tragiske nyhetene i avisene i de siste årene: Barn ble misbrukt seksuelt av katolske prester. Og ikke bare det: Dette ble også dekket over av prestenes foresatte. Hva skal man si til det?

Det finnes nesten ikke noe verre for en praktiserende katolikk enn at Kirkens tjenere gjør urett mot mennesker. Nettopp Kirken, som er en autoritet når det gjelder moralske spørsmål, blir pint av slike innehavere av embeter. Det finnes ting man ikke vet noe svar på og heller ikke finner noe svar på, fordi forbrytelsen er helt forferdelig og ubegripelig.
Vi vil her se på de klossete svarene som dukker opp i media og i store deler av samfunnet. For i etterkant av disse beskyldningene stilles ofte kravet om at prestene skal kunne gifte seg, og at det da ikke vil skje slikt mer. Her må det klart sies: Dette er tøv! Over 90 % av seksuelt misbruk finner sted i familier og bare i et lite antall av tilfellene er det prester som lever sølibatært som er gjerningsmennene. Det er heller ikke holdbart å påstå at en person som lever avholdent på det seksuelle området automatisk blir pedofil, så og si som kompensasjon. Tilbøyeligheten til pedofili viser seg allerede i puberteten. En diakon blir imidlertid tidligst viet til prest når han er 23 år gammel. Altså må denne prosessen allerede være avsluttet. Det sier ikke Kirken, men vitenskapen! Et kort sitat fra “Merkur-Online” av professor Christian Pfeiffer online:
“Som vitenskapsmenn ser vi nok annerledes på det“, sier direktøren for det Kriminologiske forskningsinstituttet i Niedersachsen til fjernsynskanalen N24. “For pedofil er man allerede når man er 15, 16 år. Men løftet om å leve kyskt avlegger man som prest først når man er mellom 25 og 30 år. Da er den seksuelle legningen allerede utviklet.” Han mener at det ut fra dette synspunktet ikke er begripelig hvorfor folk kommer med utsagnet om at sølibatet er årsaken til seksuelt misbruk.

2.2 Kirken er ikke demokratisk, og man kan ikke endre de forskjellige læresetningene!

Ja, det er riktig. Det er ikke bare det at Kirken ikke er noe demokrati, men Gud selv hersker som en absolutt konge. Han bestemmer spillereglene, bevarer dem og dømmer dem som overtrer dem. Men hans bud er fulle av visdom og kjærlighet. Naturligvis kan man mene at det ligger noe tungrodd og forstokket bak alt. Den klare forstanden lar oss erkjenne visdommen i budene og også i forbudene.
Mange mennesker ergrer seg over at Kirken ikke lar gjengifte ta imot sakramentene. Det blir laget en sensasjon av dette. Men la oss spørre oss:
1. Hvor mange mennesker vil virkelig ta imot sakramentene? Og
2. Hvem tjener hvem? Tjener vi Gud eller tjener Gud oss? Vil vi ha en kirke som endrer læren hvert 100. år gjennom avstemning? Nei, mennesket vil ha en fast klippe i det bølgende livet. Noe som gir et holdepunkt og som ikke vakler som et lune, slik som vi mennesker – en rettledning. Først når mennesket innser at det er en synder, er det rede til å leve etter Guds bud. Kirken skal ikke bli til en klubb for småprat hvor man organiserer koselige møter.

Forslag til videre lesning:

• Scott Hahn: “Scripture Matters: Essays on Reading the Bible From the Heart of the Church”
• Mark A Gabriel: “Jesus and Muhammad: Profound Differences and Surprising Similarities”

Tilbake til siden Gud – Tro – Kirke

eller videre til

Guds eksistens

Naturvitenskapelige argumenter

Filosofiske argumenter

Overnaturlige argumenter