Innhold

1. Naturvitenskapelige argumenter
2. Filosofiske argumenter
3. Overnaturlige argumenter

1. Naturvitenskapelige argumenter (Guds åpenbaring i skapelsen)

Det må gjøres klart at det i dag ofte fremheves at vitenskapen og religionen arbeider mot hverandre og ikke samsvarer. Men dette er en fordom, og det har aldri vært Den katolske kirkes lære at man ikke får lov til å drive naturvitenskapelig forskning. Nei, pavene har til og med fremmet naturvitenskapen og er positivt innstilt til at jorden utforskes for å oppnå nye erkjennelser. Ved de første universitetene i Europa, som jo var katolske, ble det alltid undervist på det høyeste naturvitenskapelige nivå. Kirken ønsker at menneskene utforsker denne verden som vår Skaper har gitt oss. Gud har jo gitt oss forstanden og intelligensen så vi kan utforske alt rundt oss.

Som vi skal se, har katolikkene heller ikke noe problem med teorien om det store smellet (Big Bang, denne skriver seg opprinnelig fra en katolsk prest), eller med evolusjonsteorien.

1.1 Bibelen er ikke noen naturvitenskapelig bok, men Guds åpenbaring.

Det finnes mennesker som avviser Bibelen fordi den angivelig inneholder motsetninger. Til det må det sies at Bibelen er en hellig bok. I denne boken åpenbarer Gud seg for oss. Det betyr at den ble skrevet på en slik (billedlig) måte at den er forståelig for mennesker (uansett hvilken tid de lever i). Det er ikke noen naturvitenskapelig bok som forklarer detaljert om hvordan vår verden oppstod.

Et eksempel: Dersom noen sier at “solen går ned”, så menes dette selvfølgelig ikke ordrett. Også i Den hellige skrift er det ikke meningen at alt skal forstås ordrett, men at man skal forstå sammenhenger. Jesus kom ikke for å lære oss om naturvitenskapelige fenomener, men for å åpenbare den evige sannheten om Gud og veien til ham. Det hadde jo ikke hjulpet å lære folk ting som de i sin tid ikke hadde kunnet utforske og utgrunne selv. Bibelen bygger på de naturvitenskapelige kunnskapene folk hadde den gang, slik at den kan bli forstått.
Så må f.eks. ikke de “syv dagene” som Gud skapte verden på, tas ordrett. Det dreier seg rett og slett om syv tidsrom.

1.2 Teorien om det store smellet motbeviser ikke troen på en skaper, men bekrefter den.

Forklaring: Teorien om det store smellet ble første gang omtalt i 1927 av den katolske presten Georges Lemaître (1894-1966). Ifølge denne hadde hele universet oppstått ut av ett eneste punkt (…). Fagmiljøet (deriblant også Albert Einstein) mente at denne teorien ikke var riktig.  I dag vet man at universet stadig utvider seg. Man kan ennå høre “ekkoet” fra det store smellet.

I det vitenskapelige fagmiljøet, som for det meste bestod av ateister, skjønte man at dersom denne teorien stemte, ville den kristne visjonen av tilblivelsen av universet være troverdig. Teorien om det store smellet motbeviser utsagnet om at universet, og dermed også vår verden, oppstod tilfeldig. Før universet fantes det energi, ingen materie. Nettopp det sier jo også kirken: Før skapelsen fantes det ikke noe materielt, men Gud skapte materien ut av ingenting. Pave Pius XII. mente i begynnelsen av 50-årene at teorien om det store smellet bekreftet Den hellige skrift.

1.3 Skapelsen og den nyeste naturvitenskapelige forskningen viser oss at livet ikke oppstod tilfeldig.

Forklaring: Naturvitenskapen har aldri påvist at livet kan oppstå på tilfeldig vis. Det har blitt fremmet teorier om dette, men det er umulig å frembringe liv av ingenting.
Louis Pasteur (som oppdaget hvordan man øker holdbarheten ved å pasteurisere) sa engang: “Det at noe kan oppstå spontant er ren fantasi”.
Før mente man at fluer bare oppstod uten videre i møkkadyngen, og frosker i sumpene. Det har vist seg å være feil. Også forsøk på å få frem liv med moderne metoder under betingelser som hersket for 3,9 mill. år siden har mislykkes. Bare når liv gis videre, kan liv oppstå.

1.4. Evolusjonsteorien står ikke i motsetning til kirkens lære, bare ideologien som ligger bak den.  “Adam og Eva“ er ikke noe eventyr.

Forklaring: Evolusjonsteoriens sannsynlighet alene forklarer ikke at mennesket er til. En eller annen gang må det første mennesket ha eksistert. Dette skilte seg ut fra alle andre levende vesener. Hva eller hvem har bevirket denne videreutviklingen? Den katolske kirke har (i motsetning til de rådløse ateistene) svaret på dette spørsmålet. Det står i 1 Mos 1, 27: “… i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.” 

Forslag til videre lesning: Dr. Scott Hahn and Dr. Benjamin Wiker: “Answering the New Atheism: Dismantling Dawkins’ Case Against God” (…)

2. Filosofiske argumenter (Guds åpenbaring sett i lyset av forstanden og logikken)

Vi vil i det følgende se på Thomas av Aquinas bevis på Guds eksistens. De er lette å forstå.  (…)

2.1 Den første årsaken – av ingenting kommer ingenting.

La oss ta kokosnøtten som eksempel: Hvor kommer kokosnøtten fra? Den er frukten av en palme. Hvor kommer palmen fra? Den vokser ut av en kokosnøtt. Palme – kokosnøtt – palme – kokosnøtt – palme – kokosnøtt. Stopp! Vi kan ikke fortsette slik! Hva var til før palmen eller kokosnøtten? Sekvensen må jo ha startet en gang. Dersom vi antar at det gjennom evolusjon, i løpet av millioner av år, oppstod en kokosnøtt av en encellet organisme, må vi spørre oss hvor denne encellete organismen kom fra. Ikke ved hjelp av evolusjon, for den kan bare finne sted hvis det allerede finnes liv på forhånd. Altså må det ha vært en begynnelse. Og denne begynnelsen ser Den katolske kirke i en allmektig Gud som kan skape noe ut av ingenting.
Dersom vi hører noen som sier “Klokken min er blitt til ved en tilfeldighet”, vil vi ikke ta det på alvor. Hver enkelt celle er mye mer komplisert enn en klokke. Og så skal den bare ha blitt til uten videre? En av naturens luner?
Edwin Conklin, professor for biologi og zoologi, sa engang at det å forklare livets tilblivelse på jorden med tilfeldighet, betyr det samme som å vente seg at en eksplosjon av et trykkeri fører til at en skrivemaskin blir til.

2.2 Den første årsaken til bevegelse

Ingen ting beveger seg av seg selv. For eksempel trenger vi mat for å leve. Men hvorfra kommer energien i maten? Fra jorden, fra regnet, fra solen. Men hvorfra har de fått energien? Av den første som gav tingene energi: Gud. Selv om det skulle finnes en svært lang rekke av bevegelser, måtte de ha blitt dyttet i gang av “noe” i begynnelsen. Og dette “noe” må ha en uendelig mengde med energi i seg selv for å være i stand til å utløse så mange “bevegelser” at en hel verden oppstår.

2.3 Det nødvendige vesen

Vi har allerede lest ovenfor at det ikke oppstår noe av ingenting. Hele vår verden, universet, som ikke var til for en del milliarder år siden, eksisterer nå. Altså må det ha vært noen (Gud) som skapte noe av ingenting.
Et eksempel: La oss tenke oss et kjede som henger i luften. Hvis det skal holdes oppe, må det festes i en krok.
Lukk øynene og forestill deg at du ikke er her.
Jeg er ikke her.
Verden er ikke her.
Spørsmålet er: Dersom ingenting er her, kan da noe bli til?
Av ingenting kommer ingenting.
Hvis det ikke finnes noe i begynnelsen, finnes det ikke noe nå heller. En konsekvent ateist må altså ikke bare benekte at Gud finnes, men også at noe som helst finnes.
Altså: Dersom du ser at du er her, at verden er her og at man trenger en krok for å henge opp kjedet, så må du nødvendigvis også erkjenne at det ikke kan oppstå noe av ingenting. Det betyr at det i begynnelsen må finnes et skapende vesen. Og dette vesenet må være et personlig vesen, for det må være fornuftig. Og fordi personer (mennesker) er et resultat av den første årsakens virke. Årsaken kan ikke være mindre enn virkningen. Dette nødvendige vesenet kaller man Gud.

2.4 Den store ånd (den store lovgiver)

Et eksempel: Du går langs en strand og ser mange stener i sanden som er fordelt på noen meter. Etter en time kommer du til det samme stedet igjen og ser at stenene er samlet sammen i en velordnet haug. Hva tenker du? Kan dette ha skjedd tilfeldig? Nei, du tenker nok at noen (et menneske) har gjort det. Du vet at et fornuftig vesen har gjort det, for det er gjort på en systematisk måte.
I universet hersker det også orden (lovmessighet). Det er naturlovene, f.eks. fysikkens (gravitasjon), kjemiens (at vann dannes av 2H og O), biologiens (at alle levende vesener blir til av andre levende vesener), og astronomiens (at planetene holder seg i sine baner osv.) lover. Lover forutsetter en lovgiver. Lovmessigheten i verden forutsetter en stor ånd som har laget den. De store lovene forutsetter en stor lovgiver. Og hvem er denne lovgiveren? Gud!

2.5 Den store dommeren

Samvittigheten er også et bevis på at Gud finnes: Dersom vi gjør noe godt, er vi glade og tilfredse. Dersom vi gjør noe dårlig, får vi samvittighetsnag og skyldfølelser. Ikke bare kristne, men også hedninger som ikke kjenner til budene, har det slik. Hva kommer det av? Gud har “plantet” naturretten i oss. Vi vet instinktivt hva som er bra og hva som er dårlig. Vi kan fortrenge det, men han som har gitt oss disse lovene, kommer siden også til å dømme oss etter dem.

Forslag til videre lesning: Scott Hahn: “Reasons to Believe: How to Understand, Explain, and Defend the Catholic Faith”(…)

3. Overnaturlige argumenter (spesielt Guds åpenbaring gjennom sine mirakler)

Hvem tror vel på mirakler? Miraklene er et vanskelig tema. Mange mennesker, også troende katolikker, har problemer med å tro på dem. De kan nærmest ikke forestille seg at det kan skje noe som setter naturlovene ut av kraft. Og likevel vil vi her beskrive noen mirakler. Vi vil ikke fortelle fromme legender, men seriøst dokumenterte hendelser.
Mange har hørt om mirakler på valfartssteder. Eller om mirakler som har skjedd på forbønn av fromme personer. Men mange vet ikke hvor nøye slike mirakler granskes av Den katolske kirke før de blir “kirkelig godkjent”. Det har vist seg opp igjennom historien at kirken er svært kritisk overfor påståtte mirakler og visjoner. Derfor har vi her valgt seriøse kilder: salig – og helligkåringsdokumenter fra Vatikanet, kirkelige dokumenter om undersøkelser i bispedømmene, vitner som ikke er eller var troende etc.
Det finnes tre kriterier som kirken fra gammelt av har holdt fast ved når det gjelder mirakler:

• For det første: Det må være mulig for enhver – altså også for ikke-troende – å oppfatte miraklet med sansene.
• For det andre: Miraklet må være naturvitenskapelig uforklarlig, dvs. det må overskride naturlovene, henholdsvis sette dem ut av kraft.
• For det tredje: Miraklet må kunne føres direkte tilbake på Gud.

Vi vil her nevne noen eksempler på mirakler som oppfyller disse kriteriene.

3.1 Den undergjørende medaljen: Maria viser seg for Alphons Ratisbonne

Det første miraklet vi vil anføre her, dreier seg om vårt hovedsakelige “redskap”, nemlig den undergjørende medaljen. På forsiden vår kan man lese om hvor denne medaljen kommer fra og noe om hva den allerede har bevirket. Et spesielt interessant eksempel vil vi beskrive på en kortfattet måte:
Omvendelsen til den ikke-troende jøden Alphons Ratisbonne i året 1841. Alphons Ratisbonne ble født i 1814 i Regensburg. Han vokste opp i Strassburg og var jøde på grunn av tradisjonen i familien, men ikke av egen overbevisning.
Ratisbonnes bror Theodor hadde allerede omvendt seg fra jødedommen til den katolske troen flere år i forveien og blitt prest. Siden den gang gikk han for å være familiens sorte får (selv om familien ikke praktiserte den jødiske troen). Særlig Alphons hadde en dyp motvilje mot sin katolske bror og hans tro, og unngikk å ha noe nært forhold til ham.
Året Alphons Ratisbonne omvendte seg var 1841: Han var allerede forlovet og hadde utsikt til å overta bankforretningene til onkelen sin. Det var på denne tiden han unte seg en lengre reise til det sørlige Europa. Han reiste også innom Roma. Den jødiske delen av byen likte han ikke, fordi den var så forkommen. At hans trosfeller måtte leve i et slikt elendig område av byen styrket ham i hans personlige motvilje mot den romerske kirken.
En bekjent av Ratisbonne presenterte ham i Roma for baron de Bussières, en praktiserende katolikk. Med ham diskuterte han troen svært livlig en lengre stund. På slutten av samtalen ville baronen gi en undergjørende medalje til Ratisbonne; han skulle bære den og be “Memento” (en bønn av den hellige Bernhard av Clairvaux) hver morgen og kveld. Alphons sa seg motstrebende rede til dette, bare for å bevise hva for en latterlig og barnslig lek dette var.
Det gikk noen dager. Det var ikke lenge før han skulle reise videre, da traff han baronen igjen. Baronen var underveis i området som ligger i nærheten av kirken Sant’Andrea delle Fratte. Slektninger av en nylig avdød venn av ham bodde her. Han bad Ratisbonne å vente på ham i kirken til han hadde fått ordnet det han skulle. Ratisbonne gikk inn i kirken, og så skjedde det utrolige: Den hellige Jomfru Maria viste seg for ham, nettopp slik som hun var avbildet på medaljen. Som han bevitnet siden, sa hun ingenting, men antydet bare at han skulle knele ned. Da baron de Bussières kom for å hente ham, knelte han foran et sidealter i kirken og var opprømt av glede. Han var helt ute av seg og ville absolutt snakke med en prest, for han måtte først ha tillatelse til å snakke. Den forvirrede baronen dro med Ratisbonne til jesuittene. Der snakket han endelig ivrig om det som hadde skjedd. Han hadde sett HENNE! Ratisbonne ba om å bli døpt. Etter åtte dager fikk han en dispensasjon og mottok dåpens sakrament. Han valgte dåpsnavnet Maria. Etter dette ville han bli prest. Han opphevet forlovelsen og gikk inn i Jesuittordenen. I 1848 ble han viet til prest og ble misjonær. Etter noen år ville han vie livet sitt til å omvende jødene i Midtøsten. Med tillatelse av pave Pius IX. gikk han ut av Jesuittordenen og ble medlem av Brødrene til Vår Frue av Sion. Sammen med sin bror Theodor arbeidet han for omvendelsen av muslimer og jøder.
Denne historien (…) vekket oppmerksomhet både i Roma og i hele Europa.

3.2 Fatima: solunderet

Det portugisiske stedet Fatima er et av de største Maria-valfartsstedene i verden. Der viste Jomfru Maria seg for tre barn som var gjetere, fra 13. mai til 13. oktober 1917. Hver måned, den 13. dagen (med ett unntak), fikk barna oppleve visjonene. Guds Mor lovet barna et mirakel den siste dagen hun kom til å vise seg, den 13. oktober. Det ble anslått fra forskjellig hold at det kom sammen mellom 40.000 og 70.000 (de høyeste anslagene lå på opptil 100.000) mennesker på åpenbaringsstedet. Det var ikke bare troende tilstede, men også mange motstandere av kirken, frimurere, politikere, pressefolk, som ville bevise for folk i Portugal at det hele var løgn og lureri. Regnet strømmet ned. Tusenvis av mennesker var kommet i håp om å oppleve et mirakel. Samtidig var det mange som håpet at religionen skulle bli vanæret. Den portugisiske regjeringen stod den gang under en sterk frimurerisk innflytelse. Frimurerne  kjempet aktivt mot kirken. Men om ettermiddagen fant det berømte solunderet i Fatima sted. Regnet sluttet, skyene spredte seg, solen kom frem, og alle så “soldansen”. Til og med den antikirkelige pressen berettet på en positiv måte om solunderet. Solen så ut til å styrte ned på menneskene, alle falt på kne, ble redde, begynte å be. Denne hendelsen etterlot et dypt inntrykk på folk, slik at man kan snakke om et sant mirakel. Solunderet ble anerkjent av kirken etter en nøye gransking.
Dermed ble mange innvendinger avkreftet: Miraklet ble kunngjort og fant sted, opptil 100.000 mennesker så det, blant dem veldig mange ikke-troende. En massesuggesjon eller et tilfeldig naturlig under, hvor solen bare forandret seg litt, er helt utelukket.

3.3 Lourdes: En benediktinermunk blir helbredet

Her et eksempel på et mirakel som skjedde i Lourdes.  Det er ikke så mange som vet at det finnes et eget legekontor for overnaturlige helbredelser i Lourdes. På dette kontoret finnes det ikke bare katolske leger, men også protestanter og fritenkere. De undersøker helbredete mennesker i årevis og skriver rapporter. I disse beskrives det om helbredelsen kan forklares på naturlig vis. Hvis ikke, avgjør en kirkelig kommisjon om det foreligger et mirakel. (På den offisielle Lourdes-hjemmesiden finner du evt. mer informasjon: https://www.lourdes-france.org/en/)

Alt i alt har 69 mirakler blitt anerkjent. Disse har bestått den strenge granskingen. Naturligvis skjedde det tusenvis av helbredelser, men ikke alle oppfylte kravene som settes for å bli anerkjent som mirakel. Dersom f.eks. helbredelsen først inntrer noen timer etter badet eller den sakramentale velsignelsen, blir det nesten umulig å få den anerkjent.

Den 57. personen som ble helbredet på overnaturlige måte, var den sveitsiske benediktinermunken Leo Schwager. Født i 1924 i Balterswil, ble han tidlig klar over sitt kall og trådte etter yrkesutdannelsen inn i Benediktinerordenen.
Etter noen år fikk han sykdommen multippel sklerose. Da han stadig ble sykere og nærmest ikke kunne bevege seg mer, ble han i 1952 kjørt til Lourdes. Der ankom han som døende. Han ble badet i kildevannet, og da han mottok den sakramentale velsignelsen ble han helbredet i løpet av ett sekund. Han “fløy” ut av sin sykeseng og var frisk igjen. Broder Leo beskrev at han følte et sterkt rykk da han ble velsignet, og trodde at han kom til å dø. Etter at han lå på bakken en stund, stod han opp og var frisk. Siden engasjerte han seg for en sveitsisk valfart til Lourdes som takk for sin helbredelse. Broder Leo døde i 2004 av beinkreft.

(…)

Tilbake til siden Gud – Tro – Kirke

eller videre til

Den katolske kirke

1. Den eneste sanne religion
2. Diskusjoner om Kirken