„Den [kvinnen, o.a.] skal knuse ditt hode…” (1 Mos 3, 15)
“Du alene har beseiret alle heresiene i hele verden.” (fra det romerske breviariet)
La med prise deg, å hellige Jomfru, gi meg makt mot dine fiender.
(Fra MIs vigselbønn)
Å Maria, unnfanget uten synd, be for oss som tar vår tilflukt til deg, og for alle som ikke tar sin tilflukt til deg, spesielt for frimurerne og alle som er blitt anbefalt deg.
(MIs bønn etter den hellige Maximilian)
Over: Nådebildet i kirken St. Andrea delle Fratte i Roma. Her utrettet Maria i 1842 det kjente underet, der jøden Alphonse Ratisbonne umiddelbart omvendte seg på grunn av en visjon. Underet skjedde gjennom den undergjørende medaljen, som han hadde båret noen dager for en venns skyld. Etter visjonen kjente Ratisbonne til hele den katolske troen, og ble så prest. Ved alteret med dette bildet feiret den hellige Maximilian sin første messe.
Jeg kommer aldri til å forlate deg. Mitt uplettede hjerte kommer til å være ditt tilfluktssted og veien som fører deg til Gud.
(Dette lovet Maria Lucia i Fatima)
Til slutt kommer mitt uplettede hjerte til å triumfere!
Bilde: Statue av Vår Frue av Fatima med sitt uplettede hjerte.
Gjentatte ganger har hellige personer undrende uttalt: “Hvem er du, å Immaculata?” Navnet Immaculata – den uplettede – for Maria, ble utbredt etter at dogmet om Marias uplettede unnfangelse (1854) ble forkynt, og etter åpenbaringene i Lourdes (1858) hvor Maria forestilte seg for den hellige Bernadette med ordene „Jeg er den uplettede unnfangelse”. Den hellige Maximilian kalte Maria nesten alltid for Immaculata. Det er ufattelig hvor mange undre og hemmeligheter som har sitt utgangspunkt i henne. Som Guds mesterverk er hun enestående i fullkommenhet og makt. Kirken priser hennes fortrinn og vil at vi skal høyakte henne mere enn alle englene og helgenene. (Hyperdulia).
Hennes rolle i Kristi frelsesverk er enestående. Fordi hun er Guds Mor, medvirker hun direkte i frelsesverket. Samtidig er hun den nye Eva. Som formidler av alle nådegaver gir hun sine barn fruktene av frelsesverket. Slik blir hun gitt oss av Gud som den makt, ved hvilken mennesket først omvender seg, og deretter som veien som fører det til Kristus. Henne har vi å takke for alle våre personlige nådegaver.
Hun er også det store tegnet på himmelen, som leder den kristne hæren i kampen mot Satan. Hun er den seirende i alle Guds kamper. Men spesielt i den siste tiden står hun der som den siste hjelpen Gud gir vår verden. Slik er det forutsagt i Johannes åpenbaring: „Et stort tegn viste seg på himmelen: En kvinne som var kledd i solen, med månen under sine føtter og med en krans av tolv stjerner på hodet. “ (Åp 12,1). „Verdens frelse tok til gjennom Maria, gjennom henne vil den også fullføres.” (Den hellige Ludwig Maria Grignion de Montfort)
Hun åpenbarer seg selv, umiddelbart gjennom visjoner, middelbart gjennom sine spesielt utvalgte redskaper, for å bevise sin ufattelige makt i det øyeblikket hvor sjelenes fiende angriper på den skrekkeligste måten. Hennes hjerte blir til det siste tilfluktsstedet for de forfulgte og utsatte Guds barn som ønsker å holde trofast ut under Herrens kors. Under hennes banner stiller hennes barn, hennes riddere, seg opp og danner en liten hær. Den overvinner den største prøvelsen og seirer til slutt over den tilsynelatende overmakten. Slik som Maria forutsa i Fatima: „Til slutt kommer mitt uplettede hjerte til å triumfere!“
Derfor vil vi følge den hellige Maximilians, den hellige Ludwigs og alle helgenenes eksempel og håpe fulle av tillit på Immaculata i alle livets og verdens vanskeligheter. Etter den hellige Bernhard av Clairvauxs ord:
“Å, hvem du enn er – siden du ser, at du i denne tids strøm, under storm og uvær, heller blir drevet enn at man kunne si at du går omkring med fast jord under føttene, ikke vend blikket fra lyset til denne stjernen, hvis du ikke vil gå under i stormene.
Når prøvelsenes stormvinder kommer, når du driver mot angstens klippe, se opp til stjernen, påkall Maria! Når du blir tatt av høymodighetens, eller ærgjerrighetens, eller bakvaskelsen, eller sjalusiens bølger, se opp til stjernen, påkall Maria!
Hvis sinnet eller grådigheten eller kjødets lyster truer med å kantre din sjels båt, se opp til Maria! Hvis du, forvirret av den skrekkelige størrelsen på skylden, skamfull over at samvittigheten er besudlet, forferdet over dommens redsler, er redd for å synke ned i tristhetens avgrunn, i fortvilelsens gap – tenk da på Maria!
I fare og angst, i tvil og nød, tenk på Maria, påkall Maria! Ikke skal hun vike fra din munn, ikke skal hun vike ut av ditt hjerte! Og for å oppnå at dine bønner blir hørt, slutt ikke med å etterligne hennes liv.
Hvis du følger henne, går du deg ikke vill; hvis du ber til henne, kommer du ikke til å fortvile, hvis du beholder henne i tankene dine, kommer du til å unngå feiltrinn. Hvis hun holder deg, faller du ikke; hvis hun beskytter deg, har du ikke noe mere å frykte; hvis hun leder deg, blir du ikke lenger trett; med hennes understøttelse kommer du i havn!”
