Pater Maximilian Kolbe OFM ble født den 8. januar 1894 i Zdunska-Wola ikke langt fra Lódz (Polen). Hans fromme foreldre, som førte et enkelt liv, gav ham i dåpen navnet Raimund. Da han var 10 år gammel, viste Guds mor seg for ham. Hun viste ham to kroner, en hvit og en rød, og sa: “Hvilken krone vil du ha? Den hvite betyr å bevare renheten, den røde martyriet.” Raimund svarte henne: “Jeg velger begge!”. I året 1907 begynte han på fransiskanernes gutteseminar i Lemberg. I 1911 avla han sine første løfter. I 1912 ble han sendt til Roma for å studere, og der avla han de evige løfter på allehelgensdagen 1914 og ble viet til prest den 28. april 1918. Etter å ha tatt doktorgraden i filosofi og teologi, vender pater Maximilian tilbake til Polen i 1919. Imidlertid var han blitt alvorlig syk av tuberkulose. Legene regner med at han snart kommer til å dø. I løpet av det lange oppholdet i sanatoriet omvender enkelte fritenkere seg på grunn av hans foredrag og samtaler. Etter at han har kommet seg litt, hengir han seg med iver arbeidet med å utbre Militia Immaculatae, som han hadde grunnlagt allerede under studietiden i Roma. I 1922 utgir han det første nummeret av et tidsskrift med navnet “Ridderen av den uplettede”. Kostnadene blir dekket av bidrag som han har tigget seg til. Fra 1922 til 1927 driver han et lite trykkeri i klosteret Grodno. På grunn av tilstrømningen av menn med kall til klosterlivet og økende utgivelse av katolske publikasjoner, forlater han Grodno og grunnlegger i 1927 Niepokalanów, “Den uplettedes by”. Her blir han utnevnt til guardian frem til 1930. Fra 1930 til 1936 er han misjonær i Nagasaki/Japan som professor i filosofi ved presteseminaret. Der grunnlegger han enda en “Den uplettedes by” (Mugenzai no Sono). Den utvikler seg til et av de største sentrene for misjon i Japan. Fra 1936 helt til sin død er han igjen guardian i Niepokalanów i Polen, som under hans ledelse utvikler seg til et av de betydeligste stedene for åndelig liv og misjon.  I 1922 hadde han, sammen med to ordensbrødre, begynt å utgi et fattigslig tidsskrift med et opplag på 5000 eksemplarer. I 1939, like før andre verdenskrig, var tallet på ordensbrødre vokst til 762 personer, og de hadde et gigantisk pressebyrå (dagsavis, månedsblad, kalendere, bøker osv., som ble utgitt i forskjellige språk). Den uplettedes by blir i stor grad hjemsøkt av krigen. Mange brødre mister livet, en del av dem i konsentrasjonsleirer. Den 17. februar 1941 blir pater Maximilian arrestert. Ved en SS-inspeksjon blir han slått brutalt ned. Etter at han har kommet til hektene igjen, beroliger han sine lidelsesfeller: “Mine venner, gled dere med meg: dette er for sjelene, for Immaculata!”. Den 29. mai blir han satt i konsentrasjonsleiren Auschwitz. Der ber han kommandanten om å få tre i en dødsdømt familiefars sted. Han overlever 11 dager i sultebunkeren og forbereder die andre dømte til evigheten; den 14. august, vigilien for Maria himmelfartsdag, blir han drept ved hjelp av en giftsprøyte. Han ble saligkåret i 1971, og helligkåret i 1984.