En sann beretning om et under som skjedde på forbønn av Vår Frue av den undergjørende medaljen, kan hjelpe oss å få en stadig større tillit til Maria og hennes medalje.

En brasiliansk mor med sin lille femårige datter dro i året 1995 på en valfart til Rue du Bac i Paris, hvor Maria den gang åpenbarte seg for den hellige Katharina Labouré. Barnet led av en særpreget type muskelsvinn. Legene erklærte at sykdommen ikke kunne leges. Hendene var allerede helt lammet og innskrumpet. Moren hadde lest noe om Marias åpenbaring i Paris. En ting berørte henne spesielt. Da Maria viste seg for første gang, satt hun på en polstret stol som stod der i kirken mens hun snakket med Katharina Labouré. Denne stolen kan man ennå se den dag i dag. Slik hadde det seg at denne moren kom på en ide som hun var helt overbevist om. Nemlig at hvis datteren hennes satte seg på denne stolen, så kom Guds Mor til å helbrede henne. Med denne overbevisningen reiste hun sammen med datteren sin til Paris. Da de var kommet inn i kirken, som til enhver tid blir oppsøkt av mange troende, så hun at det ikke var så enkelt å komme frem til denne stolen til Guds Mor. Den delen av kirken hvor åpenbaringen hadde funnet sted, var avgrenset med tynne tau. Hun spurte en av de barmhjertige søstrene som nettopp vasket i kirken, om datteren hennes fikk lov til å sette seg på stolen.

Men søsteren sa: „Unnskyld, men det kan jeg ikke tillate, for da ville jo alle be om det – og det er umulig.” Det var naturligvis en stor skuffelse for moren. Da søstrene hadde fjernet seg, tok hun en ny beslutning: Dersom datteren hennes ikke fikk lov til å sitte på stolen, skulle hun i det minste berøre den. Derfor hvisket hun til henne at hun skulle krabbe under tauene på alle fire, og så under stolen, og berøre den nedenfra. Den lille piken gjorde som moren hadde sagt. Men da hun kom frem til stolen, stod hun plutselig opp og la hodet sitt på fløyelstrekket til stolen. Etter en stund krabbet hun tilbake igjen. Moren klandret henne: “Hvorfor gjorde du det?” Jeg sa jo til deg at du bare skulle berøre stolen en kort tid!” Piken svarte strålende: “Men Mamma, KVINNEN sa til meg at jeg skulle legge hodet mitt på kneet hennes.”

Etter at de var kommet tilbake til Brasil, kunne legene bekrefte at barnet var blitt helt kurert.
Denne begivenheten viser oss på anskuelig og vidunderlig vis med hvilken holdning og med hvilken tillit vi skal komme til Maria; som denne piken som la hodet sitt på kneet til Guds Mor. Den som lar seg berøre av Marias kjærlighet, blir frisk av mange sår og lidelser.